Haltende oppstart i nytt land...

Nå har vi kommet oss ned. Men vi har igrunnen følt oss litt der nede også mentalt. Mindre enn et døgn etter ankomst ble Marta skeiv i ansiktet.... Heldigvis hadde jeg hørt om at det kunne de bli lammet i halve ansiktet hvis de hadde fått FLÅTT-bitt og Borelia infeksjon. Det bar rett til sykehus og et krasj-møte med fremmed kultur. Vi visste hva det var, her hadde de aldri hørt om det og vi måtte virkelig jobbe på for å få medisiner. Jeg satt på telefon til sykehuset i Stavanger mens Tor Arne måtte ta de første timene på sykehuset (midt på natta). Heldigvis kom en lege som hadde vært borti det i USA for 17 år siden og som i tilegg hadde makt og myndighet i systemet (alle andre forstod vi etterhvert er hans assistenter). Så hun kom på antibiotika, intravenøs. To ukes kur. Her til lands fikk vi ikke reise hjem mellom medisinene så dagene på sykehuset ble lange.... Også for de som var hjemme. Vi kom liksom ikke i gang med å bo her.

Men huset vi bor i er veldig greit. Ikke så stort, men helt ok. Foreløpig er det lite møblert. Vi har også fått hushjelp. Ei skjønn dame i 50 åra som vi alle trives veldig godt med. Kjenner på et visst ubehag å ha "tjenere" rundt meg, men jeg nyter å slippe alt husarbeidet. Har ikke satt på en maskin med klær etter at jeg kom hit!

Sjåfør har vi også. Heldigvis. Jeg er ikke helt klar for å kjøre i trafikken selv enda (Tor Arne har allerede kasta seg uti det). Hvis jeg har trengt å komme meg rundt utenom sjåførens arbeidtid må jeg ta taxi. Det har foreløpig bare vært misslykka . 1.gang var det jeg og de 2 minste ungene. Vi skulle ta en taxi hjem etter et besøk på sykehuset. Jeg hadde bodd i huset 2 netter og var så langt fra kjent i området som tenkes kan. Jeg hoppet inn i bilen som nesten ramlet fra hverandre (ikke pga min vekt...) og sa at vi skulle til vår Village. Sjåføren virket usikker, men begynte å kjøre. Jeg ante ikke hvor vi skulle, men etter en 20 min tur sa jeg at vi bare fikk stoppe. Jeg kjente meg overhodet ikke igjen. Dessuten var villagen 8 min fra sykehuset. Og ungene var elleville i baksete fordi det ikke var sikkerhetsbelte... Heldigvis fant jeg en ny taxi som visste bedre. 2.gang i taxi havnet jeg også på feil kant av byen og i tillegg glemte jeg veska mi der. De jeg fortalte det til trodde aldri at jeg fikk den igjen, men jeg var heldig!! Sjåføren ringte meg og jeg fikk alt tilbake!!! Bless him!

I skrivende stund har Marta vært hjemme i en uke. Til alles store glede. Fantastisk å få henne hjem. Det store høydepunktet hver dag er å gå i bassenget som ligg 5 min fra oss. Der herjer de på og har det helt fantastisk. Jeg var der selv en tur i kveld. vi må betale litt hver gang og jeg går da for Mrs Tor blandt de ansatte :). Ellers er de veldig formelle og høflige. De snakker alltid til meg med å si "Hello Mam". For oss uformelle nordmenn føles det veldig fremmed.

Ellers så bor vi midt i byen. Rett utenfor murene suser trafikken forbi og det er et yrende folkekeliv. Fullt av kontraster. En ligger på gata og sover med vare-transportsykkelen ved siden av seg, en står med vogna si og selger noe som ligner stekte fiskeboller og spa-senteret innbyr de med penger... Kjenner på fasinasjon over folkehavet og kaoset, føler meg utrolig materialistisk som har så mye og kan få helt noia de dagene lufta står stille og jeg ser eksosen ligger i lufta. Hjelp, her skal eg la ungane mine bu!!

I morgon skal vi på velkomstfest på kontoret. Endeleg skal jeg møte mine kollegaer! Tor Arne har vært 2 dagar på kontoret allerede, men jeg har berre hilst på de norske og ei anna... Så dit skal hele familien i morgen. Rett etter det skal vi og nabo/kollega/venne-familien vår på strand-tur. Det blir deilig å se noe annet enn by.

Tirsdag begynner hverdagen. Da skal ungene begynne på sin skole og barnehage. De gruer seg til det, men jeg tror det vil gå bra.

Vi har følt at starten vår har blitt veldig haltete, men slikt er livet av og til. Og vi har lært mye av det. F.eks hvordan legesystemet her virker, alltid ha med kart i veska, å ha stor tålmodighet i trafikken etc. Og tusen takk til alle dere som har mailet oss, bedd for oss, tenkt på oss og hjelp oss med opplysninger av ymse slag. Vi setter pris på dere!!