På tur igjen..

I morgen tidlig, dvs 26.februar, reiser hele familien til Marinduque. der er hele staben. For mange av de som jobber i Manila deres første møte med arbeidet der nede. Og det ser så totalt annerledes ut enn det vi driver med her i manila. Vi kommer litt seinere enn de andre. Spysjuka kom til oss og reisa måtte utsettes en dag. Men vi får med oss velkomstfesten for Anders og Karen som er det nye norsk/malaysiske paret. De skal bo der nede. Resten av helga skal vi jobbe mye sammen både vi nordmenna og sammen med grupperinger fra staben. Ungene gleder seg til endelig å komme til MD. Vi har med oss Lita slik at vi får jobbet litt innimellom lek og bading. Rapport følger...

Til øya i sør

Nå har jeg (Karoline) hatt meg en tur til Marinduque igjen. Turen gikk sammen med 4 ungdommer fra Vear menighet i Vestfold. Kjekt å være på tur med 16 åringer!! Og det rare er at jeg kunne vært mora deres. Ble overraska da ei dame spurte meg om det var mine barn. Ser jeg så gammel ut, tenkte jeg....helt til jeg fikk vite at mora til hun ene var 40. Jeg kunne så visst vært mora deres. Denne 40 års-krisa mi slår til igjen.

Men vi var altså på tur. Denne gangen var min oppgave først og fremst å være med på en skole og informere om det å være ambassadør (fadderbarn). Det var gøy! Jeg elsker å formidle og denne gangen gjorde jeg deler av formidlingen på tagalog!! Det må sies at jeg var svært bundet av manueset... Men det var kjekt å kunne fortelle om hvem som er sponsore i Norge og hvorfor folk der hjemme engasjerer seg i arbeidet her på Filippinene. Det er kjekt å oppleve at jeg får kontakt med folka og at de tar imot det jeg sier. Jeg er jo tross alt formidler. Har funnet ut at jeg må passe meg for ikke å bli kontor-rotte. Da kjeder jeg meg. Elsker i grunnen å formidle det jeg har tro på. Bare en morsom ting: Dong, sjefen min på kontoret, hadde laget en power-point-presentasjon hvor han bl.annet hadde en side som sa at mange småbarns-familier støtter misjonsalliansens arbeid. Og som eksempel hadde han familiebilde av fam Turid og Kjell Ove Todnem!! Ei jul hadde de sendt julekort til sine fadderbarn og han hadde da scannet det bilde for dette bruk. Jaja, verden er ikke stor. Så takk for støtten fam.Todnem, både økonomisk og reklamemessig:)

Jeg hadde noen flotte dager på MD, men har konkludert med at jeg ikke liker å være borte fra familien. Lengter etter dem hele tida. Ungdommene fra Vear koste seg også og fikk virkelig utbytte av vinterferie-dagene sine. De møtte det meste og kom nært innpå fattigdommen og de flotte filippinerne. Les mer om deres opplevelser på www.misjonsalliansen.no.

Skatten vår, 6 år!!

Den 16.februar fylte gutten vår 6 år! Og han har virkelig blitt stor gutt. Han har roet seg ned mange hakk men elsker fortsatt salto, klatring, stuping, herjing, futt og fart. Men også lego, tegning og perling. Dagen ble i grunnen feiret i dagevis. Har regnet ut at han ble feiret 4 dager!! Grunnen for det var at han ble syk og alt måtte utsettes, både barneselskapet og feiringen på skolen. Han hadde kjempefine dager og barneselskapet toppet det hele. 16 barn og 10 voksne. Og Kaptein Røde Rudolf laget skattejakt også denne bursdagen. "Selskapet var veldig bra men det varte altfor kort", sa Endre til ei utslitt mor etter 2 1/2 times intenst program.....

(Mer bilder følger, kameraet med bildene er på Marinduque)

Se, hun kjoerer!!

Endelig har jeg, Karoline, satt meg bak rattet og begynt aa kjoere i Manila. Jeg har mista det norske sertifikatet og det skjedde foer jeg hadde faatt meg filipinsk. Det har vaert unnskyldningen for ikke aa kjoere. Men paa hjemturen vaar fikk jeg det jeg trengte for igjen aa kunne kjoere. For dere som har vaert i Manila vet dere at trafikken er ekstrem. Speglene er det viktigste aa bruke. Men foelelsen av aa innta nytt land er saa absolutt til stede! I'm on the road again!!

Billige turer til oss!

Nå har vi hørt at Finn Air har lagt ut billige billetter til Kina og Hong-Kong. Derfra er det billige biletter til Manila. En hel familie kan komme ned for 25 000! Det hadde vært kjekt med besøk. Vi har ingen som vet de vil komme enda, kanskje dere skal?? Gå inn på nettet og sjekk da! Billigere blir det ikke...

Hjemme i Manila igjen

Ja, nå er det lenge siden vi har vært på siden vår. Som vi skreiv i sist epistel så døde Finn plutselig og vi reiste hjem. Vi forlot mine foreldre igjen i Manila. Det var forferdelig å reise hjem. Vi syns det var grusomt trist at Finn døde. Både vi og han gledet seg til at han skulle besøke oss her.....og vi så for oss en ny sommerferie sammen med han i Norge. Hvor han tok med ungene i hagen og så på alle vekster der, hvor vi pratet og spilte sammen og fikk mye god tid sammen. Men slik ble det ikke. Vi forlot mine foreldre igjen her og møtte dem igjen i Norge 3uker etter. De hadde heldigvis kost seg her. Og vi er glad for at vi fikk være hjemme og dele sorgen med resten av familien.
Vi fikk til og med oppleve snø noen dager på Borteli. Når vi reiste trodde vi ikke at vi skulle få oppleve snøen på 4-5 år. Vi fikk muligheten til å låne ei flott hytte av Lauland-familen og koste oss i snøen. Det var ikke mye snø, men som rogalendinger trenger vi ikke mye for å gå på ski...

Martas skole hadde stor konsert i midten av desember i en av Manilas store parker. Hun deltok med glede og innlevelse og vi var stolte som bare det. Konserten var en opplevelse. Skolen legger vekt på musikk og kan virkelig det de holder på med!! Ungene spilte, sang og dirigerte. Heldigvis fikk mine foreldre oppleve konserten. Stor stas!

Nå er vi tilbake til skole, jobb og barnehage. Ungene har bare gått rett inn i sine aktiviteter uten noe problemer. Marta har faktisk reist på sports-camp med skolen. Hun skal sove borte i 3 netter og vi er VELDIG spente på hvordan det vil gå. Men hun var optimistisk så da går det vel.. Fra konserten er det også bilde av venninnene til Marta, Kaithleen og Juliana.

Tor Arne og jeg har strevd med jet-lag en ukes tid. Vi har vært på jobb, men det er jammen ikke mye vi har fått gjort... Men i løpet av helga kjenner jeg at jeg har blitt mer normalisert. Lørdag tok vi imot det nye utsendingsparet. Flotte folk som vi gleder oss til å jobbe sammen med.