Marta på leir!

Nå har Marta blitt så stor at hun reiser på leir, helt alene....
Forrige uke reiste hun på en leir for barn som bor her men ikke kommer herfra. Den var kristen og vi kjenner til de som arrangerte den. Vi trodde lenge at jeg(Karoline) måtte være med, men et par dager før fant hun ut at det ikke var nødvendig. Mandag morgen satte hun seg gråtkvalt på bussen og en nervøs mamma vinket....

Vi som var hjemme lengtet veldig etter Marta og jeg angret på at hun ikke har fått sin egen mobil...

Fredag ettermiddag kom vi andre ned til leirstedet for å tilbringe helga der. De andre ungene hadde nettopp dratt og Marta var lykkelig og totalt utslitt. Hun hadde hatt det knall-kjekt!! Dit ville hun reise neste år også....(men da er vi sannsynligvis hjemme, noen som vil reise på leir med henne der??).

Vår refleksjon er: ville vi sendt henne uten en eneste venninne på leir i Norge?? Neppe. Det er noe med det å være expat-unge. De blir mer åpne for nye vennskap og vet at de ikke kan basere alt på et par venner. De fleste er veldig åpne for nye vennskap og aktive for å få nye venner. Måtte våre barn ta det med seg hjem når vi en gang flytter tilbake!!