Julen som ble så annerledes...

Vi reiste til Boracay mandag 15. 12 Turen gikk sammen med mine foreldre. Vi kom til et paradis. Deilige strender, deilig temperatur og helt grei standard på stedet vi bodde på. Vi hadde fantastiske dager fylt av bading, seilturer, lek på stranda, god mat og godt selskap.

Men så får vi den tragiske beskjeden lørdag om at Finn, Tor Arnes far, hadde falt utfor en skrent to dager tidligere, mens de var på fjelltur på Kanariøyene. Oddbjørns og Anne Gretes familie var sammen med Finn og Laila (Tor Arnes foreldre). Det så ut som at det skulle gå bra, men natt til lørdag fikk han blodpropp og døde... Det var en grusom beskjed å få!! Finn, som hadde snakka om at han hadde så lyst til å komme på besøk til oss på Filippinene, og som vi elsker så høyt.

De siste dagene på Boracay ble i sannhet helt annerledes enn vi hadde tenkt. Vi grein mye, jobba på internet for å finne ut hvordan vi skulle komme oss hjem og alt stoppa litt opp. Men vi har valgt å feire jul her og gi oss selv og ungene våre noen gode juledager i Manila før vi reiser hjemover på fredag og er sammen med resten av familien. Vi blir hjemme til 24.januar.

Mandag 22. kom vi tilbake til huset vårt og begynte jobben med å organisere bort alle våre oppgaver i løpet av de 2 neste ukene. Lisa Børud og hennes famile kommer, jeg (Karoline) hadde hovedansvar for hele opplegget. Heldigvis var mange andre involvert så det er nå fordelt på andre. Mine foreldre skal være her til den 12.januar. De er tøffe. De skal være med på mye spennende program i regi av Misjonsalliansen. Marit og Kåre Tveit (enda flere fra Sveio)kommer hit også noen dager + Åshild og den ene dattera. Jeg hadde jo gleda meg til å følge de rundt på prosjekter, men nå blir det andre som må gjøre den jobben.

Julekvelden har i grunnen vært kjempefin. Vi begynte kl 15 med samling om jule-evangeliet i naboenes hus. De har også besøk og i tillegg var en av de filippinske kollegaer der. Etter både juleevangeliet på engelsk og norsk og julesanger spiste vi et skikkelig tradisjonelt jule-måltid. Pinnekjøtt med alt tilbehør. Til dessert riskrem. Mandelen fikk Endre dette året. Storfornøyd ble han. For å trimme av oss noe av fettet gikk vi leeenge rundt juletreet. Det hele ble toppet av julenisse-besøk. Engelsk-talende festlig julenisse med nissedrakt flybåren fra Sveio. Vi kunne egentlig sagt oss fornøyd da, men vi fortsatte hver for oss med pakkene. Endre fikk akkurat det han ønsket seg hele tiden. Marta var ivrig som oppleser av alle til/fra-lapper og Solveig boltret seg i gaver og gavepapir.

Det å pakke ut gaven fra Bestemor og Far (Finn) var veldig spesielt. Deilig sjokolade kjøpt av Finn og vi fikk også et bilde av dem. Det er fortsatt veldig uvirkelig at han ikke lever lenger. Vi kommer til å savne han noe helt forferdelig....

Til tross for sorgen har jule-kvelden vært fin. Det er fantastisk godt å ha bestemamma og bestepappa her sammen med oss. Rart at vi skal reise fra dem, men vi skal treffe dem igjen i Norge. Også rart at vi skal hjem allerede. Åsså midt på vinteren....uten klær som passer klimaet, men vi treffer vel noen som kan låne oss noe. Noen dager på fjellet i snøen håper vi også på. Men først og fremst vil vi hjem til Sørlandet og være sammen med slekta der.
Vi ønsker dere alle ei god jul.

På mirakuløst vis kom de fram!

Etter mange krefter brukt på bekymring for å gå seg vill både i Frankfurt og i Hong Kong var mamma Aslaug lettet over å nå fram til Manila. Og til hennes store overraskelse gikk det bra.... De hadde fått god service underveis og traff både den ene og den andre som ville hjelpe til hvis det oppstod problemer. Noe som ikke oppstod. Vi her i Manila syns det var kjempekjekt å få dem på besøk. Marta er allerede godt i gang med kortspilling og både Solveig og Endre liker å ha noen å leke med. I dag, mandag, reiser vi til ferie-paradiset Boracay. Deilig å roe helt ned før jul.

Dagene etter at de kom har vært innholdsrike. Allerede dagen etter at de kom var de med på en julefest arrangert for fadderbarn. Og i går, søndag var de med i barnedåp for Maria i nabohuset og konsert med Martas skole. Trafikken i Manila har de også erfart mye av. Den er ikke bra. Og de er overrasket over at fattigdommen er så spredd utover alt. De fattige bor ikke bare i noen områder, men de er godt spredd, innimellom mer rike strøk. Og det gjør inntrykk å se inn i bedende og tiggende barnøyne.......og vi som bor her sier at de ikke må gi til tiggerne, men det spørs om de orker å høre på det rådet.

Som dere forstår har de møtt Manila. Fullt av kontraster allerede. Og kjenner på nøden og urettferdigheten i verden.

Hjemlige omgivelser

Etter altfor lang tid i storbyen uten aa trekke frisk luft var det deilig aa komme seg ut av byen. Loedag dro vi sammen med de andre norske utsendingene til Tagaitay, ca 1 1/2 times kjoering fra huset vaart.

Det ligger ganske hoeyt oppe. Det er faktisk oppaa kanten av en vulkan. Veldig stilig natur med god utsikt til begge kanter. Temperaturen var betraktelig mye bedre enn i Manila, mer som en god norsk sommerdag. Det meste av dagen brukte vi i en dyrepark der. Ungene koste seg sammen med hverandre og med dyrene.

PS! Sorry for disse aa, ae og oe-ene. Har faatt meg ny data uten norsk tastatur...men det skal vaere en innstilling for saant, maa bare finne utav det...

Massasje!!

Her til lands er det billig aa faa en times massasje hjem til seg. Det koster ca 30 kr. Det er noe vi benytter oss av et par ganger i uka. Vi voksne, etter at ungene er i seng. Men naa har de oppdaget at vi gjoer dette og sannelig har de ikke faatt massasje de ogsaa. Naar pappa er ute og reiser bestiller vi massasje en kveld og nyter livet. Som dere ser elsker de det!!