Alle barna har rett til

Mitt forhold til barnas rettigheter fikk jeg gjennom jul i skomakergata og Toeflus. Naa begynner jeg virkelig aa ane at disse rettighetene faktisk er viktige. Ser det jo hver dag. Vi kjoerer forbi gatebarn, jeg ser mange som ikke gaar paa skole og de fleste av dem er ikke registrert i noe som helst folkeregister......

Naa er jeg paa en konferanse som har som overskrift: "Barna i Guds oeyne". Ca 100 barn og like mange voksne er sammen. Kom akkurat fra aapningsmoetet og jeg er full av saa mange slags inntrykk. For det foerste er det flott aa vaere sammen med barn og voksne fra de omraadene hvor vi arbeider og se hvor flotte mennesker de er.

Saa er det forferdelg aa ta inn over meg fakta om at 80 prosent av jordas befolkning strever for aa faa ting til aa gaa rundt, at det hvert minutt doer barn av HIV/AIDS, at det her paa Filippinene er saa ekstremt mange forlatte barn etc. Jeg blir saa motloes.....

Deretter blir jeg forundret over at barnas rettigheter er nyheter for mange. Gode nyheter. Og saa blir jeg imponert over de ungdommene som tar mikrofonen og sier at de vil pushe politikerne, at de vil jobbe for at Filippinene skal bli et godt land aa leve i, at de som kirke ser at de kan bety en avgjoerende forandring for sine naermiljoe etc.

Vi er en stor delegasjon fra Misjonsalliansen her. Ikke ansatte, men ungdommer fra omraadene hvor vi jobber, baade i Manila og paa Marinduque. Og ungdommene har med seg pastoren fra kirka hvor de bor eller andre voksenledere. Til hoesten skal vi sammen med disse lage to konferanser for "vaare folk". Da skal de som er her vaere kommiteene. Gleder meg allerede til aa vaere med!

Konferansen er i Baguio, en by oppe i fjellene. Men i dag regner det saa jeg har ikke vaert utenfor doera. Temperaturen er god og kald, dvs norsk middels varm sommer. Tor Arne og jeg var her for 9 aar siden og det er rart aa vaere paa akkurat samme stedene. Foeles ikke lenge siden, men ser paa barna og de mer og mer tydelige rynkene at det er nok det.... Det har vaert 9 opplevelsesrike aar. Det er helt sikkert!!

Morsomheter fra de minste

Må bare skrive ned noen gullkorn:

Solveig har fått seg ei veldig god venninne fra England. Hun overnattet hos henne ikke lenge etter Kina-turen. På kvelden snakket mora med søstera si på SKYPE og hun så Solveig i bakgrunnen. Hun spurte henne: Where are you from?? Solveig så inn i dataen og svarte: I`m from China....

I en annen kultur, ja:
Marta og Endre har mye kjekt program nå når de har ferie: fotball, svømming, litt skole etc. Og overalt er det tilbud om egne trenere. En kveld før Marta sovnet spurte jeg henne om hun likte dagene nå når hun hadde ferie. Hun svarte: Ja, det eneste som mangler er at det skulle kommet en ekspert hjem til oss hver dag og laget et show med meg og Endre....

Og de lager en fortelling: En dag skulle alle barna på tur. Det var storebror, lillesøster og hushjelpen.... (hvordan skal det gå å komme hjem igjen!!)

(Også denne uten bilder, blir bare kruseduller når jeg prøver å feste dem til bloggen)

Marta 8 år!!

Søndag den 10.mai var en stor dag i familien Hartvigsen. Da ble Marta feiret som seg hør og bør. Nå er hun 8 år. Hun hadde noen venner fra skolen, noen fra nabolaget og de andre norske her. Og bursdagen ble akkurat som hun ønsket seg. Masse leker fra begynnelse til slutt.......

Kaka var flottere enn den smakte. Og som dere ser, her spares det ikke på noe, heller ikke fargestoffer....

Søte barn og mange barn....

Hjemme på Filippinene får våre søte små utrolig mye oppmerksomhet fra folk flest. De syns blå øyne og lys hud er helt fantastisk. Selvbildet deres blir iallefall bra!!

Men da vi kom til Kina var det helt ekstremt. Vi så få andre lyshuda og kineserne var solgt. De kom i store horder og fotograferte i vilden sky. Et bilde med våre og deres barn, et bilde av våre barn og dem selv etc. Som de fleste skjønner blir det i meste laget for våre barn. Spesielt for jentene. Solveig ignorerer dem fullstendig og nekter å bli tatt bilde av. Endre er den som lydig stiller seg opp med kreti og pleti for fotografering. Han er på hundresvis av kinesiske fotografier nå...

En annen morsom ting var at de (kineserne) så på den STORE ungefloken vår. 3 barn! I et land hvor de får store bøter hvis de får flere enn ett barn forstår jeg at de synes 3 er maaange. Vi er heldige som kan få så mange barn vi vil!! Og søte synes ikke bare ’kineserne at de er....vi forstår godt kinesernes mening om dem’

1000 trappetrinn!!

Vi forlenget oppholdet vårt i Kina noen dager. Siden vi ikke skal til Norge i sommer har vi litt ferie å ta av... Vi fortsatte å bo i Lijang og brukte dagene i naturen. Den ene dagen gikk vi til en fjelltopp. For å komme dit gikk vi i trapper, faktisk 1000 trinn. Og lille, tapre Solveig gikk helt til topps!!

Dagen etter leide vi 4 hester. Solveig rei med Tor Arne, de to andre klarte seg selv. Langt inn i fjellet reid vi, kokte lunsj på bål og trakk inn så mye frisk som mulig. Alt var trygt og godt med en kineser pr.hest til å passe på.



Bildet med det røde fjellet er fra en majestetisk forestilling. 200-300 skuespillere i mektig natur. De får det til disse kineserne...

Det å reise i Kina er absolutt å anbefale, MEN umulig å gjøre uten tolk. Nesten ingen kan engelsk og det gjør jo alt litt vanskeligere. Maten var deilig, ting var billige.