fredag 27. mars 2009

Nordmenn i Manila



Det å bo i utlandet er utrolig gøy mtp det sosiale. Vi får ikke truffet våre gode, gamle, nære venner MEN vi stuper inn i livet til nye. For et par uker siden kom et par damer til oss som trengte overnatting. De hadde vært noen uker i Gay Ann sitt prosjekt ikke langt fra oss og hun koplet oss sammen. Vi fant tonen raskt. Hun ene reiste, hun andre hadde enda noen dager igjen i Olongapo. Så kom hun sammen med familien sin til oss de siste 3 dagene før de reiste til Norge. Ungene koste seg sammen og ble kjempe-kompiser. Vi voksne delte livet sammen og storkoste oss. Familien Frantzen betod av mamma Charlotte, pappa Andreas, Thea, Frida Martine og lille Michael Andreas. Skulle dere treffe på disse er de verdt å bli kjent med!! Og vi håper på at de flytter til Filippinene...

1 kommentar:

  1. Det var da noen utrolig hyggelige ord :) Vi storkoste oss jo suverent hos dere - så dere skal ha den store takken!!!
    Vi kom oss ut av landet forresten, men bare så vidt! Vi trengte ikke å betale skatt for Jr så hva skulle vi da gjøre med alle pesoene våres??? Kjøpe noe snop....Skal si det var en vanskelig oppgave selv med alle som jobbet der - Jeg ble flyttet fra den ene kassen til den andre, og Andreas og flyvertinnene ventet utålmodig...men jeg var fast bestemt på å bruke disse pesoene så vi kunne ha noe sjokolade til kaffen!!! Jeg måtte tilslutt løpe det forteste jeg kunne - og rakk flyet til slutt!
    Både i Hong Kong og London var det det samme - der kjøpte vi ingen ting, men det var å gå rett fra det ene flyet og inn i det neste! En fordel med 3 barn er at du blir veivet forbi alle lange køer - så alt gikk utrolig deilig! Bare synd vi ikke fikk noen søvn...Men vi sov godt når vi kom hjem til et hus som var nyvasket med nytt sengetøy i alle senger!!! Det viste seg at mammaen min hadde vært der og fyllt opp kjøleskap og gjort det vårkoselig til vi kom!

    Så kom det mere snø - men nå har sola for alvor begynt å varme så nå dukker naboene opp og vi alle smiler igjen:)

    Gud velsigne dere alle - dere detter ikke ut av hjertene våres med det første!!!
    Klem Charlotte

    SvarSlett