Hjemme i Manila igjen

Ja, nå er det lenge siden vi har vært på siden vår. Som vi skreiv i sist epistel så døde Finn plutselig og vi reiste hjem. Vi forlot mine foreldre igjen i Manila. Det var forferdelig å reise hjem. Vi syns det var grusomt trist at Finn døde. Både vi og han gledet seg til at han skulle besøke oss her.....og vi så for oss en ny sommerferie sammen med han i Norge. Hvor han tok med ungene i hagen og så på alle vekster der, hvor vi pratet og spilte sammen og fikk mye god tid sammen. Men slik ble det ikke. Vi forlot mine foreldre igjen her og møtte dem igjen i Norge 3uker etter. De hadde heldigvis kost seg her. Og vi er glad for at vi fikk være hjemme og dele sorgen med resten av familien.
Vi fikk til og med oppleve snø noen dager på Borteli. Når vi reiste trodde vi ikke at vi skulle få oppleve snøen på 4-5 år. Vi fikk muligheten til å låne ei flott hytte av Lauland-familen og koste oss i snøen. Det var ikke mye snø, men som rogalendinger trenger vi ikke mye for å gå på ski...

Martas skole hadde stor konsert i midten av desember i en av Manilas store parker. Hun deltok med glede og innlevelse og vi var stolte som bare det. Konserten var en opplevelse. Skolen legger vekt på musikk og kan virkelig det de holder på med!! Ungene spilte, sang og dirigerte. Heldigvis fikk mine foreldre oppleve konserten. Stor stas!

Nå er vi tilbake til skole, jobb og barnehage. Ungene har bare gått rett inn i sine aktiviteter uten noe problemer. Marta har faktisk reist på sports-camp med skolen. Hun skal sove borte i 3 netter og vi er VELDIG spente på hvordan det vil gå. Men hun var optimistisk så da går det vel.. Fra konserten er det også bilde av venninnene til Marta, Kaithleen og Juliana.

Tor Arne og jeg har strevd med jet-lag en ukes tid. Vi har vært på jobb, men det er jammen ikke mye vi har fått gjort... Men i løpet av helga kjenner jeg at jeg har blitt mer normalisert. Lørdag tok vi imot det nye utsendingsparet. Flotte folk som vi gleder oss til å jobbe sammen med.