Til øya i sør

Nå har jeg (Karoline) hatt meg en tur til Marinduque igjen. Turen gikk sammen med 4 ungdommer fra Vear menighet i Vestfold. Kjekt å være på tur med 16 åringer!! Og det rare er at jeg kunne vært mora deres. Ble overraska da ei dame spurte meg om det var mine barn. Ser jeg så gammel ut, tenkte jeg....helt til jeg fikk vite at mora til hun ene var 40. Jeg kunne så visst vært mora deres. Denne 40 års-krisa mi slår til igjen.

Men vi var altså på tur. Denne gangen var min oppgave først og fremst å være med på en skole og informere om det å være ambassadør (fadderbarn). Det var gøy! Jeg elsker å formidle og denne gangen gjorde jeg deler av formidlingen på tagalog!! Det må sies at jeg var svært bundet av manueset... Men det var kjekt å kunne fortelle om hvem som er sponsore i Norge og hvorfor folk der hjemme engasjerer seg i arbeidet her på Filippinene. Det er kjekt å oppleve at jeg får kontakt med folka og at de tar imot det jeg sier. Jeg er jo tross alt formidler. Har funnet ut at jeg må passe meg for ikke å bli kontor-rotte. Da kjeder jeg meg. Elsker i grunnen å formidle det jeg har tro på. Bare en morsom ting: Dong, sjefen min på kontoret, hadde laget en power-point-presentasjon hvor han bl.annet hadde en side som sa at mange småbarns-familier støtter misjonsalliansens arbeid. Og som eksempel hadde han familiebilde av fam Turid og Kjell Ove Todnem!! Ei jul hadde de sendt julekort til sine fadderbarn og han hadde da scannet det bilde for dette bruk. Jaja, verden er ikke stor. Så takk for støtten fam.Todnem, både økonomisk og reklamemessig:)

Jeg hadde noen flotte dager på MD, men har konkludert med at jeg ikke liker å være borte fra familien. Lengter etter dem hele tida. Ungdommene fra Vear koste seg også og fikk virkelig utbytte av vinterferie-dagene sine. De møtte det meste og kom nært innpå fattigdommen og de flotte filippinerne. Les mer om deres opplevelser på www.misjonsalliansen.no.