Lenge siden sist. Det er her som hjemme, dagene flyr!
Vi er i gang med hverdagene. Hver morgen kl 6.45 blir Marta (og foreløpig en av oss) hentet av en av sjåførene våre og kjørt til skolebussen. Hennes skole begynner 7.30 og varer til 15.10. Det er en Montesorri-skole. Vi er veldig facinerte av måten de driver skole på. Alle holder på med forskjellige ting. 40 elever fra 6-12 år i samme klasserom. En står og spiller på klokkespill, en holder på med matematikk-konkreter, noen lager en veggavis om vulkaner etc. Så kommer musikk-læreren og tar med seg grupper eller enkeltever til øving. I hørte jeg på øvelsen til julekonseerten. Jeg begynte å grine!! 20 elever spiller vakkert på zyllofoner og noen bambus-instrumenter. En elev i 10 års alderen dirigerer det hele. Dette orkesteret skal også Marta bli en del av og konserten skal avholdes 2 dager etter at bestemamma og bestepappa har kommet. Hun ringte også til bestemor og Far og inviterte de til begivenheten (har ikke helt begrepene inne når det gjelder avstand...). Midt på dagen legger alle elevene seg på golvet og sover en halv time. Trodde ikke Marta ville klare det, men hun sover hver gang...
Overgangen til skole her oppleves veldig dramatisk for henne. det er vondt å oppleve, men vi er veldig glade for at dette er en skole som tenker individuelt. Vi får sitte i klasserommet og ta selvstendiggjøringen i hennes tempo. Tviler på at andre skoler ville vært like positive til det. Synes synd på henne. Å ikke forstå et pip av det som blir sagt må jo oppleves fryktelig ensomt.... Men medelevene og lærerne er så greie. De oppmuntrer henne og elevene gir henne små oppmuntringer (en pakke tørka mango på bussen for eks). Og guttene synes hun er så søt så hun har da noen fortrinn. De kan for eksempel komme bort og gi henne et klapp på kinnet.
Solveig går ut døren en time seinere enn Marta. Endre skal også det, men han har vært syk med feber og måtte holdt seg hjemme (noe han ikke har noe i mot). Solveig har ingen problemer med å gå på skolen. Hun tar Lita, hushjelpen vår, i hånda og går trygt til bilen som kjører de minste til skolen. Det er også en Motesorri-skole. Jeg trodde i utgangspunktet det var en barnehage, men skole er nok et bedre navn.... Det eksisterer ikke barnehager hvor ungene bare leker her. Alt er forberedelse til lesing og skriving og andre "viktige" ting. Men heldigvis er de også sterke på musikk. Så tre timer der er mer enn lenge nok for mine to. Da vil de gjøre det de synes er viktig: leke.
Kl 11 er altså de 2 yngste hjemme så hverdagene blir nok litt annerledes her enn hjemme.
I dag regner det noe så forferdelig. Det er en tyfon ikke så langt fra Manilla og da merker vi det godt med mengder av regn. Det er i grunnen litt vanskelig å få brukt nok tid ute. Enten steiker sola og vi blir noget opphetet på lekeplassen eller så høljer det ned. Nå har også en av barna vært syke omtrendt siden vi kom, så da blir det jo enda verre. Den beste plassen er i bassenget, men med sykdom funker det ikke det heller.
Tor Arne og jeg gleder oss til å komme mer i gang med jobben. Nå er det bare hjemmet og skolene som vi bruker tiden vår til. Ting tar tid, også her.
Helt til slutt: Vet dere hva vi gjør ca 2 ganger pr uke?? Bestiller massasje. 2 damer kommer hjem til oss og tar full kroppsmassasje. Å betale 75 kr for denne luksusen er helt utrolig!!
Hadde vært gøy å lagt inn litt flere bilder, men kameraet vårt vil ikke mer og vi har ikke fått fingeren ut til å fornye oss... Dette siste bildet er av huset vårt. Et helt ok hus, men finner det utfordrende å møblere og få akustikken ned. Fliser og mur gjør at det gjaller i rommet. Vi øver virkelig på å snakke lavt....
Vi er i gang med hverdagene. Hver morgen kl 6.45 blir Marta (og foreløpig en av oss) hentet av en av sjåførene våre og kjørt til skolebussen. Hennes skole begynner 7.30 og varer til 15.10. Det er en Montesorri-skole. Vi er veldig facinerte av måten de driver skole på. Alle holder på med forskjellige ting. 40 elever fra 6-12 år i samme klasserom. En står og spiller på klokkespill, en holder på med matematikk-konkreter, noen lager en veggavis om vulkaner etc. Så kommer musikk-læreren og tar med seg grupper eller enkeltever til øving. I hørte jeg på øvelsen til julekonseerten. Jeg begynte å grine!! 20 elever spiller vakkert på zyllofoner og noen bambus-instrumenter. En elev i 10 års alderen dirigerer det hele. Dette orkesteret skal også Marta bli en del av og konserten skal avholdes 2 dager etter at bestemamma og bestepappa har kommet. Hun ringte også til bestemor og Far og inviterte de til begivenheten (har ikke helt begrepene inne når det gjelder avstand...). Midt på dagen legger alle elevene seg på golvet og sover en halv time. Trodde ikke Marta ville klare det, men hun sover hver gang...
Overgangen til skole her oppleves veldig dramatisk for henne. det er vondt å oppleve, men vi er veldig glade for at dette er en skole som tenker individuelt. Vi får sitte i klasserommet og ta selvstendiggjøringen i hennes tempo. Tviler på at andre skoler ville vært like positive til det. Synes synd på henne. Å ikke forstå et pip av det som blir sagt må jo oppleves fryktelig ensomt.... Men medelevene og lærerne er så greie. De oppmuntrer henne og elevene gir henne små oppmuntringer (en pakke tørka mango på bussen for eks). Og guttene synes hun er så søt så hun har da noen fortrinn. De kan for eksempel komme bort og gi henne et klapp på kinnet.
Solveig går ut døren en time seinere enn Marta. Endre skal også det, men han har vært syk med feber og måtte holdt seg hjemme (noe han ikke har noe i mot). Solveig har ingen problemer med å gå på skolen. Hun tar Lita, hushjelpen vår, i hånda og går trygt til bilen som kjører de minste til skolen. Det er også en Motesorri-skole. Jeg trodde i utgangspunktet det var en barnehage, men skole er nok et bedre navn.... Det eksisterer ikke barnehager hvor ungene bare leker her. Alt er forberedelse til lesing og skriving og andre "viktige" ting. Men heldigvis er de også sterke på musikk. Så tre timer der er mer enn lenge nok for mine to. Da vil de gjøre det de synes er viktig: leke.
Kl 11 er altså de 2 yngste hjemme så hverdagene blir nok litt annerledes her enn hjemme.I dag regner det noe så forferdelig. Det er en tyfon ikke så langt fra Manilla og da merker vi det godt med mengder av regn. Det er i grunnen litt vanskelig å få brukt nok tid ute. Enten steiker sola og vi blir noget opphetet på lekeplassen eller så høljer det ned. Nå har også en av barna vært syke omtrendt siden vi kom, så da blir det jo enda verre. Den beste plassen er i bassenget, men med sykdom funker det ikke det heller.
Tor Arne og jeg gleder oss til å komme mer i gang med jobben. Nå er det bare hjemmet og skolene som vi bruker tiden vår til. Ting tar tid, også her.
Helt til slutt: Vet dere hva vi gjør ca 2 ganger pr uke?? Bestiller massasje. 2 damer kommer hjem til oss og tar full kroppsmassasje. Å betale 75 kr for denne luksusen er helt utrolig!!
Hadde vært gøy å lagt inn litt flere bilder, men kameraet vårt vil ikke mer og vi har ikke fått fingeren ut til å fornye oss... Dette siste bildet er av huset vårt. Et helt ok hus, men finner det utfordrende å møblere og få akustikken ned. Fliser og mur gjør at det gjaller i rommet. Vi øver virkelig på å snakke lavt....
Kjekt å lese om hvordan dere har det! Men ikke kjekt å lese om Endres sykdom og Marta som ikke finner seg helt til rette på skolen... Tenker mye på dere og ber for dere!!! Forstår godt at Marta er populær blant guttene! Hun er så skjønn!!! Og så smart som hun er, kommer nok engelsken til å sitte snart... Sikkert mye bedre enn tante når hun kommer hjem!!! Godt at Solveig er så trygg!
SvarSlett