Det er lørdag. Barna har med seg lørdags-gotteri-tradisjonen hjemmefra. Det er spennende å kjøpe og smake på alt det nye gotteriet her på Filippinene. Men etter at innkjøpet er gjort må gotteriet vente til kvelden.
Samme ettermiddag går vi på "Let the children come"-konsert. (Se artikkel på http://www.misjonsalliansen.no/). Vi kommer lett i kontakt med de
som sitter rundt oss, blandt annet noen skjønne tenåringsjenter. De ler og tuller og lar seg sjarmere av våre barn som har BLÅ øyne (veldig sjelden her på Filippinene). Disse jentene forteller at de er en del av utdanningsprosjektet NMA driver her på Filippinene. De bor alle i et av de mange slumområdene i Manilla. Etter en stund finner jentene frem en pose peanøtter som de byr mine barn, som liker det de får. "Bare ta hele pakken!", sier de sjarmerende jentene. En liten chips-pose kommer opp og blir mine barns eie før jentene har smakt på den selv.
Vi kommer hjem etter en fantastisk konsert og tiden er kommet for å spise lørdaggotteriet. Hva skjer?? Eiendomsretten til gotteriet er sterk, de krangler om den ene dropsen som den andre ikke fikk fordi den tredje spiste den....det er SÅ urettferdig!
Vi tar en Time-out og snakker om jentene vi hadde møtt tidligere. De hadde ikke mye, men de ga med glede til oss. Ungene blir forskrekket og kan ikke helt tro det vi forteller.
Dette blir en lekse vi "rikinger" stadig må øve på. Vi unner mange barn og voksne fra vår del av verden et møte med disse "fattige", rause og sjarmerende jentene. De lærte vår familie noe viktig denne lørdagen.
Samme ettermiddag går vi på "Let the children come"-konsert. (Se artikkel på http://www.misjonsalliansen.no/). Vi kommer lett i kontakt med de
som sitter rundt oss, blandt annet noen skjønne tenåringsjenter. De ler og tuller og lar seg sjarmere av våre barn som har BLÅ øyne (veldig sjelden her på Filippinene). Disse jentene forteller at de er en del av utdanningsprosjektet NMA driver her på Filippinene. De bor alle i et av de mange slumområdene i Manilla. Etter en stund finner jentene frem en pose peanøtter som de byr mine barn, som liker det de får. "Bare ta hele pakken!", sier de sjarmerende jentene. En liten chips-pose kommer opp og blir mine barns eie før jentene har smakt på den selv.Vi kommer hjem etter en fantastisk konsert og tiden er kommet for å spise lørdaggotteriet. Hva skjer?? Eiendomsretten til gotteriet er sterk, de krangler om den ene dropsen som den andre ikke fikk fordi den tredje spiste den....det er SÅ urettferdig!
Vi tar en Time-out og snakker om jentene vi hadde møtt tidligere. De hadde ikke mye, men de ga med glede til oss. Ungene blir forskrekket og kan ikke helt tro det vi forteller.
Dette blir en lekse vi "rikinger" stadig må øve på. Vi unner mange barn og voksne fra vår del av verden et møte med disse "fattige", rause og sjarmerende jentene. De lærte vår familie noe viktig denne lørdagen.
Hei Karoline og Tor Arne.
SvarSlettEtter den noe kaotiske og dramatiske starten virker det som om dere har landet godt i Manilla hele familien. Jeg leser bloggen deres med interesse og synes å merke at dere er på rett vei i livet.
beste hilsen erik