Farsdagen ble forbi-gått i stillhet. Iallefall nesten. Marta fanget opp hvilken dag det var og laget ei krone til pappa som fikk en skikkelig bamseklem av sine små.
Men noen telefon til våre fedre ble det ikke....beklager.
Vi har fått besøk av Jorunn og Grethe på hovudkontoret. De skal se arbeidet og er akkurat nå sammen med Tor Arne og den norske ambassadøren på Marinduque. Det vil han sikkert skrive mer om.
Ellers i helga? Jo vi var i bursdagspartyer ti noen klassevenner av MArta og Endre. Dette er de som ligger helt i øverste skiktet. Mellom 100-200 gjester og ingenting har det blitt spart på. Mat i overflod, ansiktsmaling, håppynting, trylleshow, innleid leke-arrangører, premier i lassevis til alle gjestene og you name it. Dette er virkelig kontrastenes land. Etter selskapet som Marta var i kom hun hjem med flere poser med leker. Hun lurte på om ikke hun også kunne ha et sånt selskap, men hun visste svaret allerede (men må si at jeg gruer litt for å invitere klassevenner tilbake, de vil forvente noe annet enn norske, enkle bursdagsfester....får håpe de syns det er litt eksotisk og annerledes...). Vi snakket om alt hun fikk og jeg spurte om hun egentlig trengte alle lekene. Nei, det gjorde hun ikke. Hun har nå kommet fram til at hun vil samle en pose med gaver som Lita, hushjelpen vår, skal få med seg hjem til sine barnebarn til jul.
Vi ønsker ikke at ungne våre skal få et rikmanns-liv og bare det fra oppholdet vårt her. Kanskje den bestemmelsen var et skritt i riktig retning. For kontrastenes land lever vi i og må forholde oss til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar