Litt mer hverdag

Det begynner å gå seg litt mer til med skole og barnepass. vi prøver også å jobbe litt halve dager slik at de minste ikke er altfor mye bare med andre. Men her ser dere litt bilder av ungene sammen med Lita og Milo. Disse to er de virkelig kjempeglade i. Milo er sjåfør og den som går ut og leker med dem. han er ikke så nervøs for fart og spenning som alle andre Filippinere. Gir han fart på dissa så gir han fart. Leker de tikken så springer han fort foran. Sammenlignet med andre "jaja-er" som de fleste barna her har er han helt vill og gal. De er livredde for at ungene skal falle og slå seg etc. Så Milo er topp!

Lita er vi alle så glad i. Og hun har blitt glad i oss. Opplever ungene noe løper de for å finne henne. Hun må også ta del i gleden. Endre kryper ofte opp i fanget henne for å kose og Solveig prater i ett sett med henne. På norsk ispedd noen engelske ord.

Som sagt før prater de to elste ganske bra nå, men i starten var det selvsagt verre. Et litt morsomt eksempel på språk-misforståelser:

Endre har falt for et hus borti gata her. Et herskapelig og flott hus. Hver gang han kjørte forbi pekte han og sa at det huset ville han ha hatt. Milo trodde at han sa at det huset var likt det huset vi hadde hjemme i Norge. Så pekte Milo på et annet hus hvor det var bilde av jomfru Maria utenfor (mange katolikker i landet). Så sa han at det var jomfru Maria. Endre tenkte at han sa at det var hans hus. Seinere fortalte han meg at Milo bodde i det huset, noe jeg visste var langt fra virkeligheten. Jamen, han kjenner jo hun dama som bor der! Han sa hva hun hette og allting: Mother Mary....

Nabo-ungene har vi mye med. De fikk ei lita jente for noen uker siden og Marta elsker henne!